lørdag 4. desember 2010

Spørsmål til Trondheim!


Kvantitet :
Hvor mange folk bor det i midtbyen?
Hvor mange jobber der?
Hvor mange kontorarbeidsplasser finnes det?
Hvor mange handelsarbeidsplasser?
Hvor mange kommer dit for å handle?
Hvor mange busser kjører igjennom byen hver dag?
Hvor mange biler kjører igjennom byen?
Hvor mange parkeringsplasser finnes det?

Kvalitet :
Hvordan er det å bo i midtbyen?
Hvordan er det å jobbe der?
Hvordan er det å ferdes som fotgjenger i Trondheim?
Hvordan er det å kjøre bil?
Hvordan er maktbalansen mellom biler og fotgjengerne i Trondheim?
Hvordan er det å parkere bilen sin?
Hvordan er det å kjøre buss?

Og hva kan vi gjøre med det?
Hva kan vi gjøre for å bedre boforholdene i mitbyen?
Hva kan vi gjøre for de som jobber der?
Hva kan vi gjøre for fotgjengerne?
Hva kan vi gjøre for bilistene?
Hva kan vi gjøre for bussene?

onsdag 17. november 2010

I N S P I R A S J O N | 50 FORKLARINGER

HVA ER EN BY?
ER EN BY MANGE HUS?
ER EN BY EN MÅTE Å LEVE PÅ?
ER EN BY EN MÅTE Å TENKE PÅ?
ER EN BY MENNESKELIG?
ER MENNESKENE MENNESKELIGE?
KAN MENNESKENE TENKE?
HVOR MANGE NUMMER ER DET I TELEFONKATALOGEN?
HVOR MANGE MENNESKER KAN DE NAVNET PÅ?
HVEM ER DE?
HVEM ER EN BY?
HVA MENER DE OM BYEN?
HVA TROR DE BYEN MENER OM DEM?
HVA SKAL NABOEN TRO?
KJENNER DE DERES NABO?
ER DERES NABO NORMAL?
HVORFOR TROR DE DET?HAR DE VENNER?
KAN MAN PLANLEGGE EN BY?
KAN MAN?
KAN EN BY PLANLEGGE SEG SELV?
HVEM PLANLEGGER OSLO?VET DE HVA SOM KOMMER TIL Å SKJE MED DET HUSET DE BOR I NÅ?
HAR DE TRUFFET ORDFØREREN?
HAR DE TRUFFET EN BYPLANLEGGER?
ER DE LEI FOR DET?
HAR DE TRUFFET EN ARKITEKT?
ER DE GLAD FOR DET?
HAR DE TRUFFET EN POLITIKER?
ANGRER DE PÅ DET?
HAR DE NOENSINNE TENKT Å FLYTTE?
TAR DE TRIKKEN?
HAR DE VÆRT I JOSEFINES GATE?
KAN VI EKSISTERE UTEN BYER?
KAN EN BY EKSISTERE UTEN DEM?
KAN VI EKSISTERE UTEN DEM?
ER DE ENSOM?
HVILKEN LEVESTANDARD HAR DE?
ER DE REDD FOR TRAFIKKEN?
ARBEIDER DE I OSLO?
VIL DE GJERNE STILLE ET SPØRSMÅL?
HVEM VILLE DE SPØRRE FOR Å FÅ VITE MER OM OSLO?
HAR DE 25" TV?
KAN VI FÅ LÅNDE DET?
HAR DE BIL?
HVOR MANGE GANGER HAR DE SNAKKET MED FREMMEDE MENNESKER PÅ GATEN?
ER DE HJELPSOM?
HVORFOR KOM DE HIT?
LIKER DE DEM HER?

Per Kartvedt, "50 spørsmål", faksimile fra utstillingskatalogen.

tirsdag 16. november 2010

I N S P I R A S J O N | Takashi Murakami


Da vi kom til Versailles viste det seg at det var en spennende kunstutstilling av den japanske kunstneren Takashi Murakami. Litt flaks må man ha! Utstillingen består av flest skulpturer, et par veggmaleri og et teppe! Sistnevnte på bildet over her! Dette er en kunstner som leker både med form, farge og uttrykk. Det mest fantastiske med utstillingen var at den var utstilt i Versailles! En utrolig effekt med overdådighet og mer overdådighet - fra to ulike verdner!

I N S P I R A S J O N | Versailles



Som tidligere nevnt dro vi på en lille studietur til Paris i forrige uke. Hovedmålet var å dra til Versailles og studere det storslåtte hageanlegget som er Le Notres største verk. Selve slottet i Versailles, er et enormt palass som ble bygget for Louis XIV og er i dag en av de mest besøkte monumenter i Frankrike. Louis XIV led av misunnelse ovenfor finansministeren som hadde fått bygge "Vaux-le-Vicomte" og sørget derfor for å få de samme arkitektene til å utføre sitt slott; Le Vau (arkitekten), Le Brun (maleren) og Le Notre (landskapsarkitekten). Han ga de oppgaven med det beskjedne krav om å lage det 100 ganger større enn "Vaux-le-Vicomte". Slottet i Versailles har 700 rom, 67 trapper og 352 peiser.

Vi dro for å hovedsaklig studere Le Notres arbeid i denne sammenheng - og selv om slottet er stort og flott - gjorde hagen størst inntrykk på oss. Den virker endeløs, og gjør at slottet nesten fremstår av en beskjeden størrelse. Hvilken effekt!


G U L V E T #3 | Versailles



Inne på slottet i Versailles : tregulv med fine mønster

S T U D I E T U R | Rot med røtter?


Planen for Munkegata er under utarbeidelse, og vi funderer på om trærne i gata bør skiftes ut. Både størrelsen og plasseringen av trærne er noe vi vil studere - dessuten er trærne i Munkegata gamle, noe som kan være farlig ettersom gamle trær kan begynne å miste grener (og det har jo skjedd!). Når de så skal sages ned og taes bort - må man da ta hele treet, eller er det en mulighet å la roten stå igjen og tjene som en fin, liten hvileplass? Hvordan vil røttene oppføre seg? Hvor lenge kan den stå slik før den råtner? Er dette noe som kan lette en prosess rundt det å skifte ut trær i en bysituasjon? Eller skaper det  bare større komplikasjoner? Dette vil vi finne ut mer om!

mandag 15. november 2010

P R O S E S S | om det store og det lille

Herre Gud, ditt dyre navn og ære
/ Petter Dass, fra Katechismus- Sange, ca. 1695



Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i savn må være, og alle sjele, og alle trelle, og hver geselle, de skal fortelle din ære.

Det er smukt og kostelig å høre, at man Gud sin' leppers p1ikt mon gjøre. De dyp' avgrunner, de grønne lunder skal Herrens vunder, hver tid og stunder utføre.

Om seg folk anstille vil så slemme, Guds navn å tie still og glemme. Så skal dog stene og tørre bene ei være sene, Hans navn, det rene, å fremme.

Ja, før Gud sin ære skal forlise, før skal hav og grummen hval ham prise. Samt og tanteien, som løper leien, stenbit og seien og torsk og skreien og nise.

Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde. Om folk forsvimler i Herrens himler, utallig vrimler, som slår på cimler, hin søde.

Skulle Herren fattes bram og svenne, se, ti tusen står for Ham og tjene. Ja, tusen gange ti tusen mange, hvis smukke sange med klang kan prange der henne.

Ti for Gud skal alle kne seg bøye, de som bor i himlene hin høye. Og de på jorden, i syd og norden, samt djevlers orden, som dømt er vorden til møye.

Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal til like.
Hvert berg og tinde skal slett forsvinne, men Herrens minne til tusen sinne skal stige.

Vil de gamle være stiv' og sove, da skal barn i moders liv Gud love. De halte, lamme, målløse, stamme gjør og det samme, de grumme, gramme og grove.

Når jeg meg fra topp til fot betrakter, ingen lem på meg for god jeg akter. Var de så smukke som silke-dukke, de jo skal bukke med ydmyk' sukke og fakter.

Men, o mennesk', tør du det vel mene, at Guds navn skjer skjell og rett, alene, for prest og bonde med blotte munne ham love kunne? Nei, ingenlunde
det ene.

Herrens navn hos oss på jord kan ikke helliges ikkun med ord og nikke! Nei, hvor du svever, og hvor du strever, se til du lever som Guds ord krever
til prikke.

La ditt lys for folket smukt så brenne, at enhver din dyd og tukt kan kjenne! Lev ei begjærlig, ei folk besværlig, lev from og ærlig, mot hver mann kjærlig til ende.

Hat alt det Gud i sitt ord selv hater, at vellysten deg på jord ei skader! Sky synd og lyter, som Gud forbyder, elsk tukt og dyder, som deg bepryder og bader.

Men, o Gud forhindre slikt å blive! Hva som er ugudelig fordrive! At vi vår` tider, mot synden strider, når tiden lider, hos deg omsider
å blive!