G U L V # 1

"SLIDESTÆRKT TÆPPE TIL UDENDØRS BRUG

En smuk og usædvanlig anvendelse af klinker har omdannet en mindre gård på  Østerbro til en udendørs stue med sin helt egen atmosfære."

"Gårdens klinkebelegning anvender gule og sort-brune klinker, B48 og B85, fra Petersen Klinker". 

Gårdprosjekt i Classengade

Bygherre : AB Store Classenhun

Landskapsarkitekter : 1:1 landskab

Ingeniør : Eduard Troelsgårds tegnestue

Entreprenør : Anders Matthiessen anleægsgartnere

Tekst og bildene er tatt fra "Petersen - et magasin om tegl og ansvarlig arkitektur"

K U R I O S I T E T | bærbart tegnebrett

 

For tiden har vi ikke noe fast sted å arbeide. Vi venter på at diplomstudentene skal levere slik at vi kan overta plassene på KiT. Imellomtiden benytter vi tiden til å være mye ute på tomten; i Munkegata! I forrige uke var vi så heldige å komme over denne fantastiske skatten: bærbart tegnebrett MED linjal! Fantastisk! Med så godt utstyr trenger man ikke så mye mer enn seg selv - men vi gleder oss til å flytte inn på KiT. Tegnebrette blir nok med dit!

L I T T E R A T U R | det vi leser

1 _ BYENS RUM 1
      Det fremmede i det kendte


2 _ BYENS RUM 2
      Det kendte i det fremmede


3 _ Til stede : byens rom
      Peter Butenschøn og Maren Hersleth Holsen (red.)


4 _ LIVET MELLOM HUSENE
      Udeaktiviteter og udemiljøer
      Jan Gehn


5 _ The Social Life of Small Urban Spaces
       William H. Whyte


6 _ Rum og fænomenologi
      filosofi / æstetik / arkitektur / historie
      Redigert af
      Anders Michelsen & Fredrik Stjernfelt

P R O S E S S | bilder fra Munkegata

Byplankontoret i Trondheim kommune har begynt et arbeid med å lage et bildegalleri over alle hus og gater i Trondheim sentrum. Det var en del av planen vår å lage en bildekollage av Munkegata - men det er jo unødvendig å gjøre jobben omigjen, så vi låner like godt bildene fra kommunen. For øvrig er det bare nedre del av Munkegata som foreløpig er dokumentert, så en liten innsats må vi gjøre for å også få med øvre del av Munkegata! HER finner du flere bilder.


Hensikten med bildekollagen er å studere og å få en oversikt over de bygde strukturer i Munkegata; variasjoner i høyder, farger, materialitet og byggestil! Vi er også interessert i å kartlegge aktiviteten i de ulike bygningstrukturene. Midtbyen er en mosaikk av arkitektoniske trender og uttrykk. Bybranner har herjet og økonomien har hatt svingninger. Vi vil prøve å få tak på Trondheims historie - hva er det som gjør Trondheim til den byen den er - og hvordan går veien videre?

Ø V I N G E R | (det ble) stol på oss

Vi har fått oss to gule stoler + to krakker. Hva de skal brukes til? Følg med!

K U R I O S I T E T | postkort : torvet i Trondheim

Vi besøkte butikken "Etter min morfar" på Bakklandet forrige uke. Da fant vi dette historiske postkortet. Desverre var det ingen datering på kortet men med nærmere studier skal vi nok kunne gjette oss frem til ca tidsrom. Bildet er tatt litt øst for torvet i Trondheim. På bildet ser vi at torvet som i dag domineres av en stor statue av Olav Tryggvason (ikke med på bildet) fungerer som en rundkjøring. I dag handler diskusjoner rundt torvet i stor grad å gjøre det buss(bil)fritt. Deler av torvet brukes også her som parkeringplass. Det inngår neppe i fremtidens planer for torvet.

O R D B O K | fenomenologi

OPPLEVELSEN I SENTRUM
det som viser seg, og logos, lære, læren om det, som viser seg (kommer til syne; fremtreder) for en bevisthet .

O R D B O K | Språk er handling

Gjennom det vi sier, kan vi påvirke andre menneskers følelser, holdninger og handlemåte.  Vi handler ved hjelp av språket. For bevisst handling må man bruke et bevisst språk. Vi vil derfor utarbeide et ordforåd og en personlig ordbok hvor vi diskuterer innhold og betydning i ordene vi bruker. Vår egen ordbok med vår egen forståelse av ordene : definisjoner. Dette tror vi vil hjelpe oss å komme nærme hverandre i en felles forståelse av virkeligheten. 

K U R I O S I T E T | alen

Alen er eit gammalt lengdemål som i Noreg tilsvarar 0,6275 meter.

Tre alen er ei famn. To fot er ei alen. Alen kjem frå norrønt alin, ǫln og tyder underarm.

(kilde : wikipedia)

P R O S E S S | Tomtevalg

Trondheim

innbyggere : 171 652

størrelse :  342,26 km²

Munkegata

i Trondheim er den sentrale aksen og byens hovedgate i Cicignons byplan av 1681. Den løper fra Nidarosdomen til havna ved Ravnkloa, og har Munkholmen som forsvinningspunkt ute i fjorden. Gata ble anlagt med en bredde på 60 alen, allé og et romslig torg på midten. Munkegata er en av ytterst få gater i Norge med preg av aveny.

størrelse : 37,65 m * 625 m = 23531,5 m² + 8100 m² = 31631,25m²
etablert : 1681 
renovert : 2011

L I T T E R A T U R | Richard Sennets by

"A city is a human settlement in which strangers are likely to meet"

I N S P I R A S J O N | The Blu Dot Real Good Experiment

Morsom film om stoler folk finner på gaten! Severdig! HER finner du filmen!

I N S P I R A S J O N | Fuck arkitekter?

Spennende artikkel! Verdt å lese! HER finner du den!

L I T T E R A T U R | Byens Rum

"Byen er et virvar av relasjoner, inntrykk, rom, bygninger, hendelser, produkter, sosiale aktoerer og opplevelser, som alle er med paa aa forme byens uttrykk. Derfor er byens uttrykk sjeldent entydig eller simpelt. Men det gjoer byens uttrykk til em foranderlig stoerrelse, hvor forandring er en grunnpremiss, nettopp fordi elementene - eller lagene - i dens uttrykk kan skiftes ut, forandres, paavirkes, forberedes eller fjernes."


"Fokus for dette prosjekt er det offentlige rom - baade som fysisk og sanset element - og saaledes den arena, hvor alle som utgangspunkt har rett til aa oppholde seg. Det er dette rom, som er relevant i en soeken etter det sosiale, interresante og vedkommende sted, fordi det er en arena og potentiell skueplass for byens mangfoldighed. Forskjellige praksiser og fysiske elementer i rommet kan genere en norm for maaten  man er i rommet. Saaledes kan man strategisk arbeide med aa tilfoere, muliggjoere eller fjerne bestemte relasjoner og hendelser, som saaledes er fravearende i rommets uttrykk. Foreningen og koblingen av elementer i byens kontekst er avgjoerende for rommets opplevelse, uttrykk og rolle i byen.


Disse to utdragene er fra en bok som heter Byens rum 1, denne boken er en samling av tekster fra et seminar som ble holdt i 2008.


Byens rum er et dansk utviklingsprosjekt som fokuserer paa hvordan byrommet fungerer som katalysator for byutvikling. Prosjektet er forankret hos JUUL FROST arkitekter som er en tverrfaglig sammensatt 'tegnestue'.


Disse to utdragene sier noe enkelt og godt om byen. Den er et sosialt og komplekst sted, men som vi likevel alle fordi det er et fritt og aapent sted har muligheten til aa vaere med paa aa paavirke. Det er en hyggelig utfordring for to arkitektstudenter som interreserer seg for byen og det offentlige rom.

I N S P I R A S J O N | http://bakgard.blogspot.com

det er en fristende tanke å bygge noe . real size . 1 : 1 . 

L I T T E R A T U R | For en demokratisk arkitektru-diskurs?

"Man kan neppe tale om kommunikasjon og demokrati uten å tale om makt. Det vil arkitekter nødig. De diskuterer verken den fysiske eller den diskursive makt. For profesjonen er arkitektur en designpraksis og ikke makt eller maktintensjoner. Arkitekturpraksis er demokratisk og solidarisk, "på lag med folket", med en egalitær bevissthet, hvor den demokratiske praksis er å produsere gode boliger for alle uansett sosial status. Arkitekter har den nødvendige viten og det nødvendige verdigrunnlaget til å gi en diagnose av mennesklige behov og livsbetingelser således at de kan gi mennekser en verdig bolig for "det gode liv" og skape omgivelser som stimulerer nytelsen og følelsene. Den arkitektoniske praksis bør være rotfestet i lokal viten, tradisjonbevissthet og nasjonal historie og hegemoniske betydningsskjemaer. Arkitektur er med rette blitt anklaget for "paternalisme"."


...


"Arkitektur og byplanlegging er interessante som maktformer fordi de siden 1800-tallet har vært redskaper i samfunnets disiplinering av livet. Som Foucault sier: urbanismern, byformingen er en del av den politiske "kunst å regulerer og administrere" mennesker, og han sier mer presist at "rommet er fundamentalt i enhver form for felles liv, rommet er fundamentalt i ehnver utøvelse av makt".


...


"Få arkitekturteoretikere diskuterer arkitekturens mikrofysikk og mikropolitikk, dvs. hvordan arkitekturen utgjør en diskret maktutøving over, og en detaljert disiplinering av, hverdagslivet og bruken av rommene. Arkitektur manifesterer fysisk orden. Arkitekturdebatten mangler en kritikk av de verdier, normer og moral som spatialiseres intensjonalt i formgivingen av vaner og atferd. Denne "usynlige arkitektur", arkitekturen som sosio-materialitet, denne "kulissens regi", skal produseres kulturell homogenitet og normalisere, og denne må derfor inngå i den demokratiske samtalen om arkitektur og planlegging."


(John Pløger, k7 arkitektur)


Dette er utdrag fra en artikkel funnet i tidsskriftet k7 arkitektur. Her påpeker Pløger det faktum at arkitektur kommuniseres som aldri før - men betviler at denne samtalen er demokratisk? Det er også en spennende artikkel som kan hjelpe oss med å forme vårt ståsted når vi skal gi form til omgivelser.  Er vi "på lag med folket" eller har vi en paternalistisk holdning til folket? Kan man unnvære en paternalistisk holdning når man baserer arkitekturen på kun egne erfaringer? Eller er det som som Foucault sier: urbanismern, byformingen er en del av den politiske "kunst å regulerer og administrere" mennesker? Er vi som arkitekter allerede "programmerte" fra skolen til å utøve en diskret maktutøving - eller utvikler vi hver og en våre egne verdier, normer og moral som gir oss selvstendige utgangspunkt for det å gi form?


"De spill om arkitektur og urbanisme vi ser nå er ikke et (pluralt) demokrati verdig. La oss få striden på banen."