P R O S E S S | sitat

 “If you plan cities for cars and traffic, you get cars and traffic. If you plan for people and places, you get people and places.”

P R O S E S S | prinsipper : stolen & torvet

I Munkegata : 94 stoler i bredden !

På torvet i Trondheim : 13500 sitteplasser !

P R O S E S S | prinsipper : dimensjoner torvet

I Munkegata : 12 biler i bredden !

På torvet i Trondheim : parkering til 300 biler !

P R O S E S S | "Lidt om Le Nostre og symmetri"

"Symmetri giver først og fremst overblikk og ro .... "

"Le Nostre var, som kun få, klar over, at oplevelsen af de store, symmetriske anlæg på en gang bliver både klarere og rigere ved at opleves uden for akserne. I aksen er begragteren sig selv i vejen. Derfor lagde han ofte en tværakse lige foran husets facade, så man altid fra huset vil se sideanlæggene uden for aksen..."

P R O S E S S | bygningenes historie : Munkegata

1 _ Nidarosdomen : opprinnelig fra 1070-tallet. (fredet)

2 _ Munkholmen : anlagt på 1230-tallet (fredet)

3 _ Vår Frue Kirke : midten av 1100-tallet / 1690-årene / 1742 (fredet)

4 _ Svaneapoteket : 1770-årene (Kongens gt. 4b) (fredet)

5 _ Stiftsgården : 1778 (Munkegata 23) (fredet)

6 _ Hornemansgården : 1770-årene (Kongens gt. 7) (fredet)

7 _ Katedralskolen : 1786 (Munkegata 8) (antikvarisk klassifikasjon B)

8 _ Ekserserhuset : 1805 - 16 (Munkegata 2,4 og 6) (fredet)

9 _ Thaulowgården : 1807 (Olav Tryggvasonsgate 42) (fredet)

10 _ Rådhuset : 1899 (Munkegata 1) (antikvarisk klassifikasjon B)

11 _ Kluwegården : 1899 (Olav Tryggvasonsgate 40) (antikvarisk klassifikasjon C)

12 _ Kunstindustrimuseet : 1968 ( Munkegaten 5) (antikvarisk klassifikasjon C)

13 _ Lykkegården : 1972 (Munkegaten 48) (ingen klassifikasjon)

Ø V I N G E R | rom & romlighet

Om et stående menneske i snitt opptar (0,5*0,5) meter gir dette et areal på 0,25m². 
Munkegata + torvet har et areal på 31631,25m²


(31631,25 / 0,25) m² = 126525 personer


Det vil si at 73 % av Trondheims befolkning kan oppholde seg i Munkegata og på torvet samtidig. 


(Dette regenstykke tar ikke høyde for trær, fortauskanter, søppelspann og alle andre objekter som står rundt omkring. Øvelsen er for å forstå dimensjonene på torvet.)

P R O S E S S | Byggestart på Torvet i 2011

Her er forprosjektet for Torvet fra februar 2007. Det er dette som er grunnlaget for den videre utviklingen av torvet i Trondheim som nå skal byggestartes i 2011. Prosjektet er estimert til å koste 114 millioner kroner. . . 

TORVET I TRONDHEIM

Type oppdrag:

Åpen arkitektkonkurranse, delt 2. Premie, 2004 Workshop, 2005 Forprosjekt, 2006-2007 Arkitekt : Marjamaa arkitekter

Oppdragsgiver : Trondheim kommune Omfang : ca. 15 000 m2 Publisert : Norske arkitektkonkurranser 388, Arkitektnytt Norge

Intensjonen for prosjektet er at Torvet skal gjen- vinnes som et møtested og en offentlig arena i byen. Målet er å skape et åpent byrom uten påtrengende bruk av virkemidler. Enkelhet viser verdighet. Dialog mellom fortid og nåtid skapes ved at alt nytt skal gis et klart moderne uttrykk.

Ø V I N G E R | stol & Munkegata

Litt om dimensjoner . . . .

Som tidligere nevnt er Munkegata 60 alen = 37,65 meter. Disse stolene, som vi nå sitter og arbeider på, er 40 cm brede. Fyller man Munkegata med disse stolene på en rekke i gatas bredde er det plass til hele 94 stoler.

Om vi så fyller opp Munkegata fra ende til annen med stoler på rekker hvor vi ikke tar hensyn til adkomst, men bare hvor mange stoler som får plass (0,4 * 1,0)meter vil Munkegata være fyllt opp med 70500 sitteplasser.  Det er 41 % av Trondheims befolkning.

En adkomstgate i tett bebyggels kan være 3 meter bred. Om vi lager kjørefelt med 3 meters bredde i Munkegata, rommer gata hele 12 felt! 

P R O S E S S | Adressa: Byggestart på Torvet i 2011

"Lite å glede seg over på Torvet. Men nå kan ting begynne å skje. Byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen signaliserer byggestart på Torvet i 2011."

Les mer HER.

P R O S E S S | Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen

røde bygninger _ A : svært høy antikvarisk verdi

lilla bygninger _ B : høy antikvarisk verdi

blå bygninger _ C : antikvarisk verdi

røde bygninger med striper _ F : fredet

P R O S E S S | Munkegata does not work!

De siste dagene er brukt til å gå på diplomgjennomganger - mer oppmerksom enn noen gang tidligere : det er siste mulighet for input før ... vi leverer (!!).

Men så lenge vi holder hodet kaldt og følger med er det mye spennende å se og lære. Rune Stangeland har gjort et arbeid ut ifra denne hypotesen : "What if Trondheim farmed all of tis own food?" I sin utforskende oppgave setter han opp fire ulike forsøk, der han i et av forsøkene, kalt "urban argriculture", tester ut hvor mye mat som kan dyrkes om man benytter arealet i Munkegata. Gevinsten er (basert på menneskers behov pr i dag og ut ifra dagens befolkning - uten tilvekst) og utgjør da 0,072% av behovet. Det er ikke mye!!! Utgangspunktet for det valgte område var et påståelig utsagn : Munkegata does not work. (det ble ikke forklart hvorfor). For øvrig nevnte Grønning (sensor) at det valgte område for dette eksperimentet var spennende, og det faktum at Munkegata ikke fungerer er et godt utgangspunkt for en annen oppgave. Oppløftende : siden det er akkurat det vi har tenkt å jobbe med! Hurra!

For oss er dette et fint utgangspunkt for videre søken i hva Munkegata skal bli! En slik investering vil være av en mer symbolsk betydning og oppfordre til en holdning i samfundet. Den produserte gevinsten er minimal. Kanskje det ligger derfor andre muligheter i hvordan man skal benytte dette arealet? Veldig spennende er det! Vi er klare for å gjøre litt detektiv-arbeid nå!

O R D B O K | barokk

Det var først på 1800-tallet at ordet barokk ble brukt som navn på kunstretningen. Det er usikkert hva opphavet til ordet er. Ofte nevnes barrocco, som betyr ujevn, ruglet perle eller falsk edelsten på portugisisk, men det italienske ordet baroco, brukt om en veik slutning i logisk Scholastica, har også et mulig opphav.

Opprinnelig bruktes ordet nedsettende om den overflødige detaljrikdommen i barokken, sammenlignet med den strenge, klare renessansen. Ordet kan bety noe slikt som forvridd og absurd eller grotesk. Senere har den tyske kunsthistorikerenHeinrich Wölfflin beskrevet barokken som en høyst verdig kunstform, og siden har barokken oftest blitt vurdert slik.

I N S P I R A S J O N | Orangeriet Bakgård i Stavanger

På vandring i Stavanger (østre bydel) kom jeg forbi dette fine bakgårdsrommet. En liten verden åpenbarte seg. Mange møter i former, materialer, tider og uttrykk. Jeg synes det var mange fine overganger i mellom de ulike elementene!

K U R I O S I T E T | fordums postkort

Det er morsomt hva man kommer over når man bare har øynene åpne for det. Her en dag var vi inne på postkontoret i Midtbyen for å sikre oss siste utbetaling fra Lånekassen - og da kom vi over disse postkortene. I seg selv er de ikke fordums - men motivene er interessante da de viser Trondheim fra en fordums tid. Er det helst slik vi vil at Trondheim skal huskes? Jeg ser hvertfall et og annet som er forandret . . . Ser du?

L I T T E R A T U R | "Swarm tectonics; A manifesto for an Emergent Architecture"

"It is the very effectiveness of ants, creatures with relatively limited cognitive skills but with a highly advanced capacity for social coordination, that illustrates the extraordinary potential of "swarm logic" as a means to address social problems. Collectively these ideas come under the heading of "emergence, a term popularized to describe a development in scientific explanations of the universe, but one that expands to all aspects of social life. It  represents a shift in understanding from "low-level" rules to higher-level sophistication, a kind of bottom-up patterns of behavior, but not ones that freeze into one single expression, rather ones that are premised on dynamic adaptation. Constantly mutating, emergent systems are intelligent ones, based on interaction, informational feedback loops, pattern recognition and indirect control. They challenge the traditional concept of systems as predetermined mechanisms of control, and focus instead on their self-regulating adaptive capacity."¨

Neil Leach, "Swarm Tectonics; A Manifesto for an Emergent Architecture", Latent Utopias 2002

P R O S E S S | detectives

"The detective is the one who looks, who listen, who moves through the morass of objects and events in search of the thought, the idea that will pull all these things together and make sense of them. In effect, the writer and the detective`s eye, experiencing the proliferation of its details as if for the first time. He has become awake to the things around him, as if they might speak to him, as if, because of his attentiveness he now brings to them, they might begin to carry a meaning other than the simple fact of their existence."

Paul Auster "City of Glass"
New York Triology, 1997




I tiden fremover skal vi være detektiver - i søken etter tanken og ideen for prosjektet!

O R D B O K | ordboka

Vi diskuterer stadig nye ord og uttrykk, mening og innhold i vår tomannsgruppe. Vi har lyst å bli bevisst vårt faglige språk og tenkte derfor å utvikle en personlig ordbok gjennom prosjektet. Ord vi foreløpig har notert oss er følgende :

1 _ akupunktur :

2 _ bevegelse :

3 _ bærekraft : 

kvalitet = varighet + bygge mindre 

4 _ det virkelige liv :
den ekte og sanne tilværelsen

5 _ eklektisk / mosaikk :
utvelgende, prøvende, søkende / en helhet bestående av mange, mange ulike biter,

6 _ fenomenologi :

7 _ friksjon / motstand

8 _ reversibel

9 _  karakter

10 _ kontrast

11 _ (by) landskap (arkadia)

12 _ livsforming

13 _ livsfaser

14 _ optiske fenomen

15 _ overganger
et skifte, en forandring

16 _ puls

17 _ relasjon

18 _ romkategori

19 _ spill

20 _ tektonikk

21 _ tempo

22 _ temporær

23 _ universell utforming

24 _ verdi

25 _ økologi

P R O S E S S | en visjon?

K U R I O S I T E T | Olav Tryggvason Statuen i Trondheim

For de godt kjente i Trondheim kjenner man til Olav Tryggvasons statuen som ruver høyt over tovet i Trondeim. Den er der til noens forlystelse (?) og andres forargelse. I vårt prosjekt blir det viktig å se hvilke muligheter vi har med og uten Olav Tryggvason med i prosjektet. Vi kommer ikke til å ta diskusjonen på om det i det hele tatt er mulig (noe som det virker ikke å være) å flytte denne statuen. Det er viktig for oss å ikke la oss hindre av dette elementet for å la prosjektet utvikle seg i den retning vi ivaretar de viktigste verdiene. Det må kanskje gå på bekostning av denne staute vikingen.

Det er for øvrig litt morsomt å søke på nettet og se hvilke uttalelser folk har om dette monumentet . . . .

"Olav Tryggvason ble logisk nok en helgen etter å ha i sine yngre år plyndret og slaktet folk som viking, for deretter å se lyset, og siden plyndre og slakte folk i Guds navn. I dag valfarter folk fra hele verden fremdeles opp hit for å be en bønn til massemorderen som selv ble drept på Stiklestad i 1030.

"Statuen av ham er i dag et kjent møtested, men der har han det ikke godt; malingen hans flasser av og måker ser ut til å sikte seg inn på ham når de tømmer ryggen. Er det høyden som gjør at kommunen ikke gidder å pusse opp den gamle krigsforbryteren? Kunne vært veldig kul, dersom den ble pusset litt opp og kanskje senket noen meter så folk kunne se den ordentlig."  (terningkast 3)


En spesiell statue som jeg tror har hjelpet mange orienterings svake mennesker rundt om i landet som har vært på besøk i trondheim :P
I det daglige legger jeg egentlig ikke merke til at den er der engang.. Men hva er det med høyden egentlig? Bra å lage en statue bare fugler kan se.Nei greit merke for å forstå at du er i trondheim.. men betyr lite for meg.
Spesielt bra: gir god orientering i sentrum" (terningkast 3)


"Olav Tryggvason var en sikkelig hardhausing. For å hedre den Norske er det blitt reist en statuet midt i Torget i Trondheim. Han troner ca en million meter over bakken på en noe overdimensjonert søyle. Den store, staute helten har fått sin hedersplass. Men noe har gått galt med den gamle helten. Kommunen eller hvem det nå er som står bak monumentet har latt det forfalle. Med en middels god kikkert kan man se at statuen er dekt av fulge dritt. Det er sprekker i sementen og sikkert ikke lenge før noen intetanende due-matere får hele greia rett i hodet. Synd, synd. Plasseringen gjør at det er et utmerket møtepunkt når man skal treffe folk som ikke er så kjent i byen." (terningkast 2)


"Olav Tryggvason-statuen for meg er som nordpolen er for ei kompassnål. Dårlig kjent i Trondheim som jeg er, er den gamle vikingslakteren alltid til å stole på.

Bra den er så langt oppe, så vi slipper og se hvor forfallen den er. Hvorfor bygde de den egentlig 40 mål over bakken, var det fordi vår venn ikke var så easy on the eyes..?" (terningkast 6)

40 mål over bakken eller en million meter over bakken - der bare fuglene kan se på den... ? Sannheten er at statuen er 20,65 meter høy (der søylen måler 16,75 m, og bronseskulpturen av Olav måler 3,9 meter). Den er laget av Wilhelm Rasmussen i 1921.

P R O S E S S | cicignons plan (byplan)

abstraksjon av Cicignongs barokke byplan for Trondheim 1681.

P R O S E S S | illustrasjoner til forarbeidet

b a k g r u n n

o ppg a v e n

tomt : M u n k e g a t a

metode : “ s t e d “

P R O S E S S | forarbeid

i n n ho l d 

b a k g r u nn

hvorfor vi vil jobbe med byrom 

o ppg a v e n

hva vi ønsker å gjøre 

tomt : M u n k e g a t a

hvor skal oppgaven være 

metode : “ s t e d e t “

hvordan vi vil løse oppgaven

k i ld e r 

hva har vi lest

b a k g r u nn

Byen er som en levende organisme, alltid i bevegelse, kontinuerlig i utvikling. Det gjelder like mye for det fysiske miljøet som for den menneskelige aktiviteten, men ingen utvikling skjer uten konsekvenser.

I alle byer finner man byrom som preges av ”tom- rom”; et savn, udefinert bruk, steder som er vanskelige å forstå. ”Tomrom” kan finnes i de travleste gater eller kan være bortgjemt i mørke bakgårder. Slike steder har som oftest en sammensatt problematikk knyttet til det fysiske og sosiale miljø. Eksempler kan være vanskelige lysforhold, bevegelsesforhold og tomtens form i forhold til bruk. Dette kan føre til en svekket politisk vilje og stedene ender opp med en tilfeldig og lite gjennomtenkt bruk. Årsakene til at slike ”tomrom” oppstår kan være mange og henger sammen med stedets historiske, politiske og fysiske utvikling. Resultatet er at stedene oppleves som tappet for verdi, noe som svekker også det helhetlige bybildet.

o ppg a v e n 

Vi ønsker med denne oppgave å prosjektere innenfor et spesifikt byrom; Munkegata. Et byrom hvis verdi vi opplever som redusert, noe som gir følger for det helhetlige bybildet. Vi ønsker ikke å ha et forhåndsbestemt program for området, da dette er noe som skal vokse frem fra våre undersøkelser. Vi vil gå inn i oppgaven med et åpent sinn for slik å kunne arbeide metodisk med å finne svar gjennom prosessen.

Vi vil starte oppgaven med å bli kjent med stedet på nytt. Vi vil studere landskapet, byplanen, Munkegata og livet i Munkegata. Et viktig mål for oppgaven er å studere de store trekk for å forstå de små, og omvendt. Vi er interessert i å finne ut hvordan Munkegata i dag fungerer i forhold til den barokke byplan Cicignon tegnet i 1681. Er det mulig å oppdage noen forbindelser og verdier som kan heve Munkegatas kvaliteter som styrker stedets, byens, byrommets karakter? Intensjonen for oppgaven er å skape en forbindelse mellom stedet, dets kvaliteter og menneskene.

Vi anser prosjektet for å være et eksperiment og velger å fokusere på vår egen opplevelse av å være i prosjektet. Tilnærmingen er søkende, åpen og intuitiv.

tomt : M u n k e g a t a

Munkegata er en av Trondheims hovedgater og ble anlagt etter den store bybrannen i 1681. Gata er en av hovedaksene i den barokke byplanen som ble utformet av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Gateløpet ble anlagt med en bredde på 60 alen (1 alen = 62,75 cm) og strekker seg fra Nidarosdomen i sør mot kanalen i nord. Denne fysiske aksen har en lengde på 750 meter, men strekker seg visuelt ut mot Munkholmen og den andre siden av Trondheimsfjorden i nord. I sør rettes blikket oppover mot Nidarosdomens spir. Gaten bærer preg av sin histore med bygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Midt i gaten krysser Munkegata Kongensgate. I dette møtepunktet ble torvet i Trondheim anlagt som byens sentrum.

Munkegata bærer i dag preg av varierte og tilfeldige aktiviteter, som innbyrdes ikke agerer med hverandre. Vi ønsker å studere Munkegatas historie, landskap, hus, strukturer og bevegelser, sett i forhold til midtbyen. Og undersøke om det gjennom disse studiene er mulig å se Munkegata under ett helhetlig blikk og som en særegen gate i Trondheim.

metode : “ s t e d “

Hva er “stedets” karakter? Hva er “stedets” særegenhet? Hvordan knytter “stedet” seg til sine omgivelser? Hvordan kan vi forstå “stedet”?

Vi vil jobbe med “stedet” som utgangspunkt. Det som ER. Virkeligheten - og vår tolkning av den.

For å forstå stedet må vi “se” stedet - vi vil være til stede - på stedet. Tre inn og ut av stedet - og inn og ut av oss selv.

Reasearch

Historie om Trondheim / Munkegata Stikkord : kart, bilder og tekst.

Tekst

Opplevelsen av Trondheim / Munkegata Stikkord : C. Norberg-Schulz, fenomenologi.

Modell + Tegning

Fysiske Trondheim / Munkegata Stikkord : materialer, ideer, konsepter.

Kilder : Cicignons byplan, Sverre Pedersen byplan, middelalder, barokken, landskap.

k i ld e r 

Butenshøn, Peter m.fl, “Til stede, Byens rom”, Pax

Forlag (Valdres), 2003.

Gehl, Jan, “LIVET MELLOM HUSENE, Udeaktiv- itet og udemiljøer”, Arkitektens forlag (København), 2003.

Grankvist, Rolf m.fl, “300 ÅR MED CICIGNON”, utgitt av Trondhjems historiske forening (Trond- heim), 1981.

Juul, Helle m.fl, “BYENS RUM 1 - Det fremmede i det kendte”, Arkitekturforlaget (København), 2008.

Juul, Helle m.fl, “BYENS RUM 2 - det kendte i det fremmede”, Arkitekturforlaget (København), 2009.

Michelsen, Anders m.fl, “Rum og fænomenologi”, Forlaget Spring (Viborg), 2000.

Norberg-Schulz, Christian, “Mellom jord og him- mel”, Pax Forlag (Oslo), 1992.

K U R I O S I T E T | aveny og allé

Aveny är en betydande väg eller gata, ofta trädplanterad, en allé.

Ordet kommer av franskans venir, "att anlända". Det är bildat av verbet avenir (komma till ett ställe), som i latinet hette advenire, en sammansättning av ad (till) och venire (komma).^[1]

Munkegata i Trondheim er den sentrale aksen og byens hovedgate i Cicignons byplan av 1681 – se Trondheims historie. Den løper fraNidarosdomen til havna ved Ravnkloa, og har Munkholmen som forsvinningspunkt ute i fjorden. Gata ble anlagt med en bredde på 60 alen, allé og et romslig torg på midten. Munkegata er en av ytterst få gater i Norge med preg av aveny.

En allé är en enkelsidig, dubbelsidig eller fler-dubbelsidig trädrad, som ofta finns i anslutning till en väg, vattendrag eller gräns. Ordet kommer från franskans aller - att gå.

Denna form av landskapselement som vi ser idag är en struktur och idé från Frankrike under Barockens storhetstid på 1600-talet. Det är från början tänkt att dessa linjeräta rader av träd skall binda samman de olika beståndsdelar trädgårdarna och parkerna hade vid tiden i Frankrike. De skulle ge ett pampigt och överväldigande intryck med dess helhet. I Sverige och framför allt i Skåne kom detta att bli ett allt vanligare fenomen från 1700-talet och framåt, då den svenska adeln importerat denna idé. Alléer anlades först och främst i anslutning till huvudgårdar och därefter till andra viktiga målpunkter i och kring ägorna. Senare under 1700-talet kommer också de svenska städernas infarter markeras med dessa trädrader och under 1800-talets sista del i samband med skiftena kommer även större bondgårdar och prästgårdar att få alléer längs sina infarter.^[1] Under första hälften av 1800-talet anläggs en helt ny typ av allé som kantar landsvägar. Dessa fanns främst i odlingsbygden som vid tiden var en mycket öppen landskapstyp i Skåne. Under det kommande seklet kommer det skånska landskapet utmärkas av dessa starka linjeelement.^[2]

Lindallé

Inom det svenska jordbruket planterades alléer för att ge skydd och skugga åt den som färdades på vägen (samt för att minska jorderosionen, jämför pilevall). Numera är en allé främst ett vackert inslag i landskaps- eller stadsbilden, men längs starkt trafikerade vägar kan den utgöra en trafikfara i och med kollisionsrisken vid en avåkning.

I det skånska odlingslandskapet var alléernas primära syfte att binda de flyktiga jordarna som främst var ett fenom på Söderslätt i de södra delarna av Skåne. Till detta ändamål var pilen ett vanligt trädslag. Denna typ av allé i landskapet som inte planterats för "skönhet" eller "upplevelse" utan för en faktisk funktion benämns som nyttoallé och klär landskapet under 1700-talet fram till idag.^[2]

^{(Kilde : Wikipedia)} 

I N S P I R A S J O N | Den grønne by

Dansk Center for Byøkologi arrangerte i august i år en temadag om byens grønne rom med målet å vise til beplantning og byens grønne muligheter som en del av den byarkitektoniske kvalitet.

Både i Danmark og i Norge er fortetting av byene en del av boligpolitikken. Samtidig med at byene fortettes øker beboernes behov for grønne og vakre steder for rekreasjon og sosialt samvære, og det ligger store utfordringer i å arbeide med byrommet. Temadagen viste mange av de mulighetene vi har for å utvikle og videreutvikle byrommet; byens gulv, fasader og tak. Unge nytenkende arkitekter viste noen av de mest spennende og vidtgående danske prosjektene. Dagen ble avsluttet med besøk, først i ”Den hængende have” i Guldsmedegade i Århus, og til sist i Plantarum, en nyetablerte spesialbokhandel for grønne rom, grønne byer, grønne tak, hager med mer.

Spennende lesning og spennende forslag/ løsninger. Les mer om Den grønne by HER.