P R O S E S S | forarbeid

i n n ho l d 

b a k g r u nn

hvorfor vi vil jobbe med byrom 

o ppg a v e n

hva vi ønsker å gjøre 

tomt : M u n k e g a t a

hvor skal oppgaven være 

metode : “ s t e d e t “

hvordan vi vil løse oppgaven

k i ld e r 

hva har vi lest

b a k g r u nn

Byen er som en levende organisme, alltid i bevegelse, kontinuerlig i utvikling. Det gjelder like mye for det fysiske miljøet som for den menneskelige aktiviteten, men ingen utvikling skjer uten konsekvenser.

I alle byer finner man byrom som preges av ”tom- rom”; et savn, udefinert bruk, steder som er vanskelige å forstå. ”Tomrom” kan finnes i de travleste gater eller kan være bortgjemt i mørke bakgårder. Slike steder har som oftest en sammensatt problematikk knyttet til det fysiske og sosiale miljø. Eksempler kan være vanskelige lysforhold, bevegelsesforhold og tomtens form i forhold til bruk. Dette kan føre til en svekket politisk vilje og stedene ender opp med en tilfeldig og lite gjennomtenkt bruk. Årsakene til at slike ”tomrom” oppstår kan være mange og henger sammen med stedets historiske, politiske og fysiske utvikling. Resultatet er at stedene oppleves som tappet for verdi, noe som svekker også det helhetlige bybildet.

o ppg a v e n 

Vi ønsker med denne oppgave å prosjektere innenfor et spesifikt byrom; Munkegata. Et byrom hvis verdi vi opplever som redusert, noe som gir følger for det helhetlige bybildet. Vi ønsker ikke å ha et forhåndsbestemt program for området, da dette er noe som skal vokse frem fra våre undersøkelser. Vi vil gå inn i oppgaven med et åpent sinn for slik å kunne arbeide metodisk med å finne svar gjennom prosessen.

Vi vil starte oppgaven med å bli kjent med stedet på nytt. Vi vil studere landskapet, byplanen, Munkegata og livet i Munkegata. Et viktig mål for oppgaven er å studere de store trekk for å forstå de små, og omvendt. Vi er interessert i å finne ut hvordan Munkegata i dag fungerer i forhold til den barokke byplan Cicignon tegnet i 1681. Er det mulig å oppdage noen forbindelser og verdier som kan heve Munkegatas kvaliteter som styrker stedets, byens, byrommets karakter? Intensjonen for oppgaven er å skape en forbindelse mellom stedet, dets kvaliteter og menneskene.

Vi anser prosjektet for å være et eksperiment og velger å fokusere på vår egen opplevelse av å være i prosjektet. Tilnærmingen er søkende, åpen og intuitiv.

tomt : M u n k e g a t a

Munkegata er en av Trondheims hovedgater og ble anlagt etter den store bybrannen i 1681. Gata er en av hovedaksene i den barokke byplanen som ble utformet av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Gateløpet ble anlagt med en bredde på 60 alen (1 alen = 62,75 cm) og strekker seg fra Nidarosdomen i sør mot kanalen i nord. Denne fysiske aksen har en lengde på 750 meter, men strekker seg visuelt ut mot Munkholmen og den andre siden av Trondheimsfjorden i nord. I sør rettes blikket oppover mot Nidarosdomens spir. Gaten bærer preg av sin histore med bygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Midt i gaten krysser Munkegata Kongensgate. I dette møtepunktet ble torvet i Trondheim anlagt som byens sentrum.

Munkegata bærer i dag preg av varierte og tilfeldige aktiviteter, som innbyrdes ikke agerer med hverandre. Vi ønsker å studere Munkegatas historie, landskap, hus, strukturer og bevegelser, sett i forhold til midtbyen. Og undersøke om det gjennom disse studiene er mulig å se Munkegata under ett helhetlig blikk og som en særegen gate i Trondheim.

metode : “ s t e d “

Hva er “stedets” karakter? Hva er “stedets” særegenhet? Hvordan knytter “stedet” seg til sine omgivelser? Hvordan kan vi forstå “stedet”?

Vi vil jobbe med “stedet” som utgangspunkt. Det som ER. Virkeligheten - og vår tolkning av den.

For å forstå stedet må vi “se” stedet - vi vil være til stede - på stedet. Tre inn og ut av stedet - og inn og ut av oss selv.

Reasearch

Historie om Trondheim / Munkegata Stikkord : kart, bilder og tekst.

Tekst

Opplevelsen av Trondheim / Munkegata Stikkord : C. Norberg-Schulz, fenomenologi.

Modell + Tegning

Fysiske Trondheim / Munkegata Stikkord : materialer, ideer, konsepter.

Kilder : Cicignons byplan, Sverre Pedersen byplan, middelalder, barokken, landskap.

k i ld e r 

Butenshøn, Peter m.fl, “Til stede, Byens rom”, Pax

Forlag (Valdres), 2003.

Gehl, Jan, “LIVET MELLOM HUSENE, Udeaktiv- itet og udemiljøer”, Arkitektens forlag (København), 2003.

Grankvist, Rolf m.fl, “300 ÅR MED CICIGNON”, utgitt av Trondhjems historiske forening (Trond- heim), 1981.

Juul, Helle m.fl, “BYENS RUM 1 - Det fremmede i det kendte”, Arkitekturforlaget (København), 2008.

Juul, Helle m.fl, “BYENS RUM 2 - det kendte i det fremmede”, Arkitekturforlaget (København), 2009.

Michelsen, Anders m.fl, “Rum og fænomenologi”, Forlaget Spring (Viborg), 2000.

Norberg-Schulz, Christian, “Mellom jord og him- mel”, Pax Forlag (Oslo), 1992.