I N S P I R A S J O N | 50 FORKLARINGER

HVA ER EN BY?
ER EN BY MANGE HUS?
ER EN BY EN MÅTE Å LEVE PÅ?
ER EN BY EN MÅTE Å TENKE PÅ?
ER EN BY MENNESKELIG?
ER MENNESKENE MENNESKELIGE?
KAN MENNESKENE TENKE?
HVOR MANGE NUMMER ER DET I TELEFONKATALOGEN?
HVOR MANGE MENNESKER KAN DE NAVNET PÅ?
HVEM ER DE?
HVEM ER EN BY?
HVA MENER DE OM BYEN?
HVA TROR DE BYEN MENER OM DEM?
HVA SKAL NABOEN TRO?
KJENNER DE DERES NABO?
ER DERES NABO NORMAL?
HVORFOR TROR DE DET?HAR DE VENNER?
KAN MAN PLANLEGGE EN BY?
KAN MAN?
KAN EN BY PLANLEGGE SEG SELV?
HVEM PLANLEGGER OSLO?VET DE HVA SOM KOMMER TIL Å SKJE MED DET HUSET DE BOR I NÅ?
HAR DE TRUFFET ORDFØREREN?
HAR DE TRUFFET EN BYPLANLEGGER?
ER DE LEI FOR DET?
HAR DE TRUFFET EN ARKITEKT?
ER DE GLAD FOR DET?
HAR DE TRUFFET EN POLITIKER?
ANGRER DE PÅ DET?
HAR DE NOENSINNE TENKT Å FLYTTE?
TAR DE TRIKKEN?
HAR DE VÆRT I JOSEFINES GATE?
KAN VI EKSISTERE UTEN BYER?
KAN EN BY EKSISTERE UTEN DEM?
KAN VI EKSISTERE UTEN DEM?
ER DE ENSOM?
HVILKEN LEVESTANDARD HAR DE?
ER DE REDD FOR TRAFIKKEN?
ARBEIDER DE I OSLO?
VIL DE GJERNE STILLE ET SPØRSMÅL?
HVEM VILLE DE SPØRRE FOR Å FÅ VITE MER OM OSLO?
HAR DE 25" TV?
KAN VI FÅ LÅNDE DET?
HAR DE BIL?
HVOR MANGE GANGER HAR DE SNAKKET MED FREMMEDE MENNESKER PÅ GATEN?
ER DE HJELPSOM?
HVORFOR KOM DE HIT?
LIKER DE DEM HER?

Per Kartvedt, "50 spørsmål", faksimile fra utstillingskatalogen.

I N S P I R A S J O N | Takashi Murakami

Da vi kom til Versailles viste det seg at det var en spennende kunstutstilling av den japanske kunstneren Takashi Murakami. Litt flaks må man ha! Utstillingen består av flest skulpturer, et par veggmaleri og et teppe! Sistnevnte på bildet over her! Dette er en kunstner som leker både med form, farge og uttrykk. Det mest fantastiske med utstillingen var at den var utstilt i Versailles! En utrolig effekt med overdådighet og mer overdådighet - fra to ulike verdner!

I N S P I R A S J O N | Versailles

Som tidligere nevnt dro vi på en lille studietur til Paris i forrige uke. Hovedmålet var å dra til Versailles og studere det storslåtte hageanlegget som er Le Notres største verk. Selve slottet i Versailles, er et enormt palass som ble bygget for Louis XIV og er i dag en av de mest besøkte monumenter i Frankrike. Louis XIV led av misunnelse ovenfor finansministeren som hadde fått bygge "Vaux-le-Vicomte" og sørget derfor for å få de samme arkitektene til å utføre sitt slott; Le Vau (arkitekten), Le Brun (maleren) og Le Notre (landskapsarkitekten). Han ga de oppgaven med det beskjedne krav om å lage det 100 ganger større enn "Vaux-le-Vicomte". Slottet i Versailles har 700 rom, 67 trapper og 352 peiser.

Vi dro for å hovedsaklig studere Le Notres arbeid i denne sammenheng - og selv om slottet er stort og flott - gjorde hagen størst inntrykk på oss. Den virker endeløs, og gjør at slottet nesten fremstår av en beskjeden størrelse. Hvilken effekt!

G U L V E T #3 | Versailles

Inne på slottet i Versailles : tregulv med fine mønster

S T U D I E T U R | Rot med røtter?

Planen for Munkegata er under utarbeidelse, og vi funderer på om trærne i gata bør skiftes ut. Både størrelsen og plasseringen av trærne er noe vi vil studere - dessuten er trærne i Munkegata gamle, noe som kan være farlig ettersom gamle trær kan begynne å miste grener (og det har jo skjedd!). Når de så skal sages ned og taes bort - må man da ta hele treet, eller er det en mulighet å la roten stå igjen og tjene som en fin, liten hvileplass? Hvordan vil røttene oppføre seg? Hvor lenge kan den stå slik før den råtner? Er dette noe som kan lette en prosess rundt det å skifte ut trær i en bysituasjon? Eller skaper det  bare større komplikasjoner? Dette vil vi finne ut mer om!

P R O S E S S | om det store og det lille

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

/ Petter Dass, fra Katechismus- Sange, ca. 1695

Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i savn må være, og alle sjele, og alle trelle, og hver geselle, de skal fortelle din ære.

Det er smukt og kostelig å høre, at man Gud sin' leppers p1ikt mon gjøre. De dyp' avgrunner, de grønne lunder skal Herrens vunder, hver tid og stunder utføre.

Om seg folk anstille vil så slemme, Guds navn å tie still og glemme. Så skal dog stene og tørre bene ei være sene, Hans navn, det rene, å fremme.

Ja, før Gud sin ære skal forlise, før skal hav og grummen hval ham prise. Samt og tanteien, som løper leien, stenbit og seien og torsk og skreien og nise.

Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde. Om folk forsvimler i Herrens himler, utallig vrimler, som slår på cimler, hin søde.

Skulle Herren fattes bram og svenne, se, ti tusen står for Ham og tjene. Ja, tusen gange ti tusen mange, hvis smukke sange med klang kan prange der henne.

Ti for Gud skal alle kne seg bøye, de som bor i himlene hin høye. Og de på jorden, i syd og norden, samt djevlers orden, som dømt er vorden til møye.

Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal til like.

Hvert berg og tinde skal slett forsvinne, men Herrens minne til tusen sinne skal stige.

Vil de gamle være stiv' og sove, da skal barn i moders liv Gud love. De halte, lamme, målløse, stamme gjør og det samme, de grumme, gramme og grove.

Når jeg meg fra topp til fot betrakter, ingen lem på meg for god jeg akter. Var de så smukke som silke-dukke, de jo skal bukke med ydmyk' sukke og fakter.

Men, o mennesk', tør du det vel mene, at Guds navn skjer skjell og rett, alene, for prest og bonde med blotte munne ham love kunne? Nei, ingenlunde

det ene.

Herrens navn hos oss på jord kan ikke helliges ikkun med ord og nikke! Nei, hvor du svever, og hvor du strever, se til du lever som Guds ord krever

til prikke.

La ditt lys for folket smukt så brenne, at enhver din dyd og tukt kan kjenne! Lev ei begjærlig, ei folk besværlig, lev from og ærlig, mot hver mann kjærlig til ende.

Hat alt det Gud i sitt ord selv hater, at vellysten deg på jord ei skader! Sky synd og lyter, som Gud forbyder, elsk tukt og dyder, som deg bepryder og bader.

Men, o Gud forhindre slikt å blive! Hva som er ugudelig fordrive! At vi vår` tider, mot synden strider, når tiden lider, hos deg omsider

å blive!

S T U D I E T U R | Trondheim - Paris

I morgen reiser vi til Paris - Versailles!

God tur til oss!

P R O S E S S | Hestekastanjer og trærne i Munkegata

Om greiner som faller av trær i Munkegata . . . LES HER.

HESTEKASTANJE

... Treet er desverre altfor stort for de fleste hager, og kan fullt utvokst bli 36 meter
høyt og 25 meter bredt med en stamme på 220 cm i diameter. Hos oss blir det 30 meter
høyt. I bymiljøer spirer det lett fra tilfeldige frø, ofte langs stier og ved bygninger.
Det blir snart et tre, nesten før noen innser hvilken skade det kan gjøre ve då vokse på
feil sted. Straks det har begynt å blomstre, etter bare 6-8 år, blir folk glade i det, og
det er sikret sin plass selv om det etter hvert kan føre til høye kostnader å fjerne det
når det vokser ut over plassen sin. Hvis det begynner å bli farlig, er det nødvendig å la
en trepleier bearbeide det. Enda verre er det at utgiftene til reparasjon av bygninger på
grunn av røttenes skadevirkninger kan bli enorme. Dette er altså ikke et tre som skal
plantes tilfeldig eller opmuntres på et ugunstig sted der det har dukket opp av seg selv.
Hestekanstanje bør ikke stå nærmere enn 30 meter fra noen bygningsstruktur, sti eller
vei. Der de trygt kan vokse, gjør de seg godt i isolerte grupper i tilknytning til store
grasområder, for eksempel lekeplasser, parker og golfbaner.

Selv om hestekastanje opprinnelig kommer fra sørøstlige Europa, klarer den seg ganske
godt i kjøligere klima. Den ble innført til Wien via Konstantionopel i 1576, og nådde
Storbritannia i 1615. I NOrge har den naturalisert seg helt til Nordland. Trærne vokser
best i godt fuktig og fruktbar jord og i fullt sollys. De kan leve i 150 år (!!! trærne i
munkegata er ... 150 år), men begynner gjerne å kaste greiner fra de svake greinfestene
etter 80 år. (!!!)

P R O S E S S | studietur

Vi har bestemt oss for å ta en tur til PARIS! Vi reiser på førstkommende tirsdag 9.november (Marias bursdag) og blir til lørdag 13.november! Tre hele dager skal brukes godt i Paris`gater! Først skal vi litt ut av byen og studere versailles, men videre er lista lang for hva vi ønsker å se og oppleve. Nedenfor følger en liste over hva vi skal prøve å rekke på tiden vi har til rådighet:  

O N S D A G 10. N O V E M B E R

v e r s a i l l e s : MER HER

j a r d i n  d e m a r i e a n t o n i e t t e

l`e c o l e d`a r c h i t e c t u r e v e r s a i l l e s

T O R S D A G 11. N O V E M B E R

l a g a l l e r i e d `a r c h i t e c t u r e : MER HER

11 Rue Blancs Manteaux, 75004 Paris, France

c e n t r e p o m p i d o u : MER HER

Place Georges Pompidou, 75004 Paris, France

m u s e e d e l o u v r e  : MER HER

Mo Palais-Royal / musée du Louvre, 75001 Paris, France

n o t r e d a m e : MER HER

6 Place du Parvis Notre Dame, 75004 Paris, France

p l a c e d e l a c o n c o r d e : MER HER

75008 Paris, France

c h a m p s e l l y s e e : MER HER

75008 Paris, Ile-de-France, France

g a n d p a l a i s : MER HER & HER

Avenue Winston-Churchill

75008 Paris, France

p a l a i s d e t o k y o : MER HER & HER

Avenue du Président Wilson, Paris, France

F R E D A G 12. N O V E M B E R

f o u n d a t i o n c a r t i e r p o u r l’ a r t 

c o n t e m p o r a i n : MER HER & HER

261 Boulevard Raspail, 75014 Paris, France

p a r c d e v i l e t t e : MER HER & HER

Parc de la Villette, 75019 Paris, Ile-de-France, France

G U L V E T #2 | Gorgeous Dutch Power Plant Clad in Delftware Tiles

Anonymous utility buildings dot our cities, keeping the other buildings humming -- but they're almost never part of the aesthetic fabric of the urban scene. Taking this into account, we were excited to see this unique power plant clad in one square meter beautiful Delftware tiles on Arch Daily. Designed by Dutch architecture design firm Cie in collaboration with artist Hugo Kaagman, this new Combined Cycle Energy plant (CHP) in downtown Roombeek is an extraordinary ode to the past and a celebration of modern infrastructure. The building has been named Stadshaard (which translates to ‘city hearth’), to honor the source of the city’s light and heat.

The power plant holds two gas turbines that generate on-demand electricity while providing district heating for the community’s buildings. This makes the facility two times more efficient than plants that generate energy alone, but this also means that the plant has to be located in the community it serves. To celebrate the building as the community’s hearth, the designers decided to tile it in iconic Delftware glazed tiles that commemorate the Netherlands native and communicate the function of the building they clad.

The simple but expansive scale of the building makes it the largest delftware artwork in the Netherlands! We are very excited to see new buildings that create a sense of place and contribute to their surrounding community by telling the story of the people who live and have lived there. Hugo Kaagman states “The scale of the ornaments on the tower is bigger, like the motives on the corners of the building that seem to hold the building together. The tower is reminiscent of a church tower. At the top is the sun motif composed of tulips with the symbolism of the solar rays, so it is a temple of energy.”

Se flere bilder HER.