Om greiner som faller av trær i Munkegata . . . LES HER.
HESTEKASTANJE
... Treet er desverre altfor stort for de fleste hager, og kan fullt utvokst bli 36 meter
høyt og 25 meter bredt med en stamme på 220 cm i diameter. Hos oss blir det 30 meter
høyt. I bymiljøer spirer det lett fra tilfeldige frø, ofte langs stier og ved bygninger.
Det blir snart et tre, nesten før noen innser hvilken skade det kan gjøre ve då vokse på
feil sted. Straks det har begynt å blomstre, etter bare 6-8 år, blir folk glade i det, og
det er sikret sin plass selv om det etter hvert kan føre til høye kostnader å fjerne det
når det vokser ut over plassen sin. Hvis det begynner å bli farlig, er det nødvendig å la
en trepleier bearbeide det. Enda verre er det at utgiftene til reparasjon av bygninger på
grunn av røttenes skadevirkninger kan bli enorme. Dette er altså ikke et tre som skal
plantes tilfeldig eller opmuntres på et ugunstig sted der det har dukket opp av seg selv.
Hestekanstanje bør ikke stå nærmere enn 30 meter fra noen bygningsstruktur, sti eller
vei. Der de trygt kan vokse, gjør de seg godt i isolerte grupper i tilknytning til store
grasområder, for eksempel lekeplasser, parker og golfbaner.
Selv om hestekastanje opprinnelig kommer fra sørøstlige Europa, klarer den seg ganske
godt i kjøligere klima. Den ble innført til Wien via Konstantionopel i 1576, og nådde
Storbritannia i 1615. I NOrge har den naturalisert seg helt til Nordland. Trærne vokser
best i godt fuktig og fruktbar jord og i fullt sollys. De kan leve i 150 år (!!! trærne i
munkegata er ... 150 år), men begynner gjerne å kaste greiner fra de svake greinfestene
etter 80 år. (!!!)
HESTEKASTANJE
... Treet er desverre altfor stort for de fleste hager, og kan fullt utvokst bli 36 meter
høyt og 25 meter bredt med en stamme på 220 cm i diameter. Hos oss blir det 30 meter
høyt. I bymiljøer spirer det lett fra tilfeldige frø, ofte langs stier og ved bygninger.
Det blir snart et tre, nesten før noen innser hvilken skade det kan gjøre ve då vokse på
feil sted. Straks det har begynt å blomstre, etter bare 6-8 år, blir folk glade i det, og
det er sikret sin plass selv om det etter hvert kan føre til høye kostnader å fjerne det
når det vokser ut over plassen sin. Hvis det begynner å bli farlig, er det nødvendig å la
en trepleier bearbeide det. Enda verre er det at utgiftene til reparasjon av bygninger på
grunn av røttenes skadevirkninger kan bli enorme. Dette er altså ikke et tre som skal
plantes tilfeldig eller opmuntres på et ugunstig sted der det har dukket opp av seg selv.
Hestekanstanje bør ikke stå nærmere enn 30 meter fra noen bygningsstruktur, sti eller
vei. Der de trygt kan vokse, gjør de seg godt i isolerte grupper i tilknytning til store
grasområder, for eksempel lekeplasser, parker og golfbaner.
Selv om hestekastanje opprinnelig kommer fra sørøstlige Europa, klarer den seg ganske
godt i kjøligere klima. Den ble innført til Wien via Konstantionopel i 1576, og nådde
Storbritannia i 1615. I NOrge har den naturalisert seg helt til Nordland. Trærne vokser
best i godt fuktig og fruktbar jord og i fullt sollys. De kan leve i 150 år (!!! trærne i
munkegata er ... 150 år), men begynner gjerne å kaste greiner fra de svake greinfestene
etter 80 år. (!!!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar