P R O S E S S | stolt av Trondheim?

Spørsmål til Trondheim!

Kvantitet :

Hvor mange folk bor det i midtbyen?

Hvor mange jobber der?

Hvor mange kontorarbeidsplasser finnes det?

Hvor mange handelsarbeidsplasser?

Hvor mange kommer dit for å handle?

Hvor mange busser kjører igjennom byen hver dag?

Hvor mange biler kjører igjennom byen?

Hvor mange parkeringsplasser finnes det?

Kvalitet :

Hvordan er det å bo i midtbyen?

Hvordan er det å jobbe der?

Hvordan er det å ferdes som fotgjenger i Trondheim?

Hvordan er det å kjøre bil?

Hvordan er maktbalansen mellom biler og fotgjengerne i Trondheim?

Hvordan er det å parkere bilen sin?

Hvordan er det å kjøre buss?

Og hva kan vi gjøre med det?

Hva kan vi gjøre for å bedre boforholdene i mitbyen?

Hva kan vi gjøre for de som jobber der?

Hva kan vi gjøre for fotgjengerne?

Hva kan vi gjøre for bilistene?

Hva kan vi gjøre for bussene?

I N S P I R A S J O N | 50 FORKLARINGER

HVA ER EN BY?
ER EN BY MANGE HUS?
ER EN BY EN MÅTE Å LEVE PÅ?
ER EN BY EN MÅTE Å TENKE PÅ?
ER EN BY MENNESKELIG?
ER MENNESKENE MENNESKELIGE?
KAN MENNESKENE TENKE?
HVOR MANGE NUMMER ER DET I TELEFONKATALOGEN?
HVOR MANGE MENNESKER KAN DE NAVNET PÅ?
HVEM ER DE?
HVEM ER EN BY?
HVA MENER DE OM BYEN?
HVA TROR DE BYEN MENER OM DEM?
HVA SKAL NABOEN TRO?
KJENNER DE DERES NABO?
ER DERES NABO NORMAL?
HVORFOR TROR DE DET?HAR DE VENNER?
KAN MAN PLANLEGGE EN BY?
KAN MAN?
KAN EN BY PLANLEGGE SEG SELV?
HVEM PLANLEGGER OSLO?VET DE HVA SOM KOMMER TIL Å SKJE MED DET HUSET DE BOR I NÅ?
HAR DE TRUFFET ORDFØREREN?
HAR DE TRUFFET EN BYPLANLEGGER?
ER DE LEI FOR DET?
HAR DE TRUFFET EN ARKITEKT?
ER DE GLAD FOR DET?
HAR DE TRUFFET EN POLITIKER?
ANGRER DE PÅ DET?
HAR DE NOENSINNE TENKT Å FLYTTE?
TAR DE TRIKKEN?
HAR DE VÆRT I JOSEFINES GATE?
KAN VI EKSISTERE UTEN BYER?
KAN EN BY EKSISTERE UTEN DEM?
KAN VI EKSISTERE UTEN DEM?
ER DE ENSOM?
HVILKEN LEVESTANDARD HAR DE?
ER DE REDD FOR TRAFIKKEN?
ARBEIDER DE I OSLO?
VIL DE GJERNE STILLE ET SPØRSMÅL?
HVEM VILLE DE SPØRRE FOR Å FÅ VITE MER OM OSLO?
HAR DE 25" TV?
KAN VI FÅ LÅNDE DET?
HAR DE BIL?
HVOR MANGE GANGER HAR DE SNAKKET MED FREMMEDE MENNESKER PÅ GATEN?
ER DE HJELPSOM?
HVORFOR KOM DE HIT?
LIKER DE DEM HER?

Per Kartvedt, "50 spørsmål", faksimile fra utstillingskatalogen.

I N S P I R A S J O N | Takashi Murakami

Da vi kom til Versailles viste det seg at det var en spennende kunstutstilling av den japanske kunstneren Takashi Murakami. Litt flaks må man ha! Utstillingen består av flest skulpturer, et par veggmaleri og et teppe! Sistnevnte på bildet over her! Dette er en kunstner som leker både med form, farge og uttrykk. Det mest fantastiske med utstillingen var at den var utstilt i Versailles! En utrolig effekt med overdådighet og mer overdådighet - fra to ulike verdner!

I N S P I R A S J O N | Versailles

Som tidligere nevnt dro vi på en lille studietur til Paris i forrige uke. Hovedmålet var å dra til Versailles og studere det storslåtte hageanlegget som er Le Notres største verk. Selve slottet i Versailles, er et enormt palass som ble bygget for Louis XIV og er i dag en av de mest besøkte monumenter i Frankrike. Louis XIV led av misunnelse ovenfor finansministeren som hadde fått bygge "Vaux-le-Vicomte" og sørget derfor for å få de samme arkitektene til å utføre sitt slott; Le Vau (arkitekten), Le Brun (maleren) og Le Notre (landskapsarkitekten). Han ga de oppgaven med det beskjedne krav om å lage det 100 ganger større enn "Vaux-le-Vicomte". Slottet i Versailles har 700 rom, 67 trapper og 352 peiser.

Vi dro for å hovedsaklig studere Le Notres arbeid i denne sammenheng - og selv om slottet er stort og flott - gjorde hagen størst inntrykk på oss. Den virker endeløs, og gjør at slottet nesten fremstår av en beskjeden størrelse. Hvilken effekt!

G U L V E T #3 | Versailles

Inne på slottet i Versailles : tregulv med fine mønster

S T U D I E T U R | Rot med røtter?

Planen for Munkegata er under utarbeidelse, og vi funderer på om trærne i gata bør skiftes ut. Både størrelsen og plasseringen av trærne er noe vi vil studere - dessuten er trærne i Munkegata gamle, noe som kan være farlig ettersom gamle trær kan begynne å miste grener (og det har jo skjedd!). Når de så skal sages ned og taes bort - må man da ta hele treet, eller er det en mulighet å la roten stå igjen og tjene som en fin, liten hvileplass? Hvordan vil røttene oppføre seg? Hvor lenge kan den stå slik før den råtner? Er dette noe som kan lette en prosess rundt det å skifte ut trær i en bysituasjon? Eller skaper det  bare større komplikasjoner? Dette vil vi finne ut mer om!

P R O S E S S | om det store og det lille

Herre Gud, ditt dyre navn og ære

/ Petter Dass, fra Katechismus- Sange, ca. 1695

Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i savn må være, og alle sjele, og alle trelle, og hver geselle, de skal fortelle din ære.

Det er smukt og kostelig å høre, at man Gud sin' leppers p1ikt mon gjøre. De dyp' avgrunner, de grønne lunder skal Herrens vunder, hver tid og stunder utføre.

Om seg folk anstille vil så slemme, Guds navn å tie still og glemme. Så skal dog stene og tørre bene ei være sene, Hans navn, det rene, å fremme.

Ja, før Gud sin ære skal forlise, før skal hav og grummen hval ham prise. Samt og tanteien, som løper leien, stenbit og seien og torsk og skreien og nise.

Gud er Gud, om alle land lå øde, Gud er Gud, om alle mann var døde. Om folk forsvimler i Herrens himler, utallig vrimler, som slår på cimler, hin søde.

Skulle Herren fattes bram og svenne, se, ti tusen står for Ham og tjene. Ja, tusen gange ti tusen mange, hvis smukke sange med klang kan prange der henne.

Ti for Gud skal alle kne seg bøye, de som bor i himlene hin høye. Og de på jorden, i syd og norden, samt djevlers orden, som dømt er vorden til møye.

Høye hall og dype dal skal vike, jord og himmel falle skal til like.

Hvert berg og tinde skal slett forsvinne, men Herrens minne til tusen sinne skal stige.

Vil de gamle være stiv' og sove, da skal barn i moders liv Gud love. De halte, lamme, målløse, stamme gjør og det samme, de grumme, gramme og grove.

Når jeg meg fra topp til fot betrakter, ingen lem på meg for god jeg akter. Var de så smukke som silke-dukke, de jo skal bukke med ydmyk' sukke og fakter.

Men, o mennesk', tør du det vel mene, at Guds navn skjer skjell og rett, alene, for prest og bonde med blotte munne ham love kunne? Nei, ingenlunde

det ene.

Herrens navn hos oss på jord kan ikke helliges ikkun med ord og nikke! Nei, hvor du svever, og hvor du strever, se til du lever som Guds ord krever

til prikke.

La ditt lys for folket smukt så brenne, at enhver din dyd og tukt kan kjenne! Lev ei begjærlig, ei folk besværlig, lev from og ærlig, mot hver mann kjærlig til ende.

Hat alt det Gud i sitt ord selv hater, at vellysten deg på jord ei skader! Sky synd og lyter, som Gud forbyder, elsk tukt og dyder, som deg bepryder og bader.

Men, o Gud forhindre slikt å blive! Hva som er ugudelig fordrive! At vi vår` tider, mot synden strider, når tiden lider, hos deg omsider

å blive!

S T U D I E T U R | Trondheim - Paris

I morgen reiser vi til Paris - Versailles!

God tur til oss!

P R O S E S S | Hestekastanjer og trærne i Munkegata

Om greiner som faller av trær i Munkegata . . . LES HER.

HESTEKASTANJE

... Treet er desverre altfor stort for de fleste hager, og kan fullt utvokst bli 36 meter
høyt og 25 meter bredt med en stamme på 220 cm i diameter. Hos oss blir det 30 meter
høyt. I bymiljøer spirer det lett fra tilfeldige frø, ofte langs stier og ved bygninger.
Det blir snart et tre, nesten før noen innser hvilken skade det kan gjøre ve då vokse på
feil sted. Straks det har begynt å blomstre, etter bare 6-8 år, blir folk glade i det, og
det er sikret sin plass selv om det etter hvert kan føre til høye kostnader å fjerne det
når det vokser ut over plassen sin. Hvis det begynner å bli farlig, er det nødvendig å la
en trepleier bearbeide det. Enda verre er det at utgiftene til reparasjon av bygninger på
grunn av røttenes skadevirkninger kan bli enorme. Dette er altså ikke et tre som skal
plantes tilfeldig eller opmuntres på et ugunstig sted der det har dukket opp av seg selv.
Hestekanstanje bør ikke stå nærmere enn 30 meter fra noen bygningsstruktur, sti eller
vei. Der de trygt kan vokse, gjør de seg godt i isolerte grupper i tilknytning til store
grasområder, for eksempel lekeplasser, parker og golfbaner.

Selv om hestekastanje opprinnelig kommer fra sørøstlige Europa, klarer den seg ganske
godt i kjøligere klima. Den ble innført til Wien via Konstantionopel i 1576, og nådde
Storbritannia i 1615. I NOrge har den naturalisert seg helt til Nordland. Trærne vokser
best i godt fuktig og fruktbar jord og i fullt sollys. De kan leve i 150 år (!!! trærne i
munkegata er ... 150 år), men begynner gjerne å kaste greiner fra de svake greinfestene
etter 80 år. (!!!)

P R O S E S S | studietur

Vi har bestemt oss for å ta en tur til PARIS! Vi reiser på førstkommende tirsdag 9.november (Marias bursdag) og blir til lørdag 13.november! Tre hele dager skal brukes godt i Paris`gater! Først skal vi litt ut av byen og studere versailles, men videre er lista lang for hva vi ønsker å se og oppleve. Nedenfor følger en liste over hva vi skal prøve å rekke på tiden vi har til rådighet:  

O N S D A G 10. N O V E M B E R

v e r s a i l l e s : MER HER

j a r d i n  d e m a r i e a n t o n i e t t e

l`e c o l e d`a r c h i t e c t u r e v e r s a i l l e s

T O R S D A G 11. N O V E M B E R

l a g a l l e r i e d `a r c h i t e c t u r e : MER HER

11 Rue Blancs Manteaux, 75004 Paris, France

c e n t r e p o m p i d o u : MER HER

Place Georges Pompidou, 75004 Paris, France

m u s e e d e l o u v r e  : MER HER

Mo Palais-Royal / musée du Louvre, 75001 Paris, France

n o t r e d a m e : MER HER

6 Place du Parvis Notre Dame, 75004 Paris, France

p l a c e d e l a c o n c o r d e : MER HER

75008 Paris, France

c h a m p s e l l y s e e : MER HER

75008 Paris, Ile-de-France, France

g a n d p a l a i s : MER HER & HER

Avenue Winston-Churchill

75008 Paris, France

p a l a i s d e t o k y o : MER HER & HER

Avenue du Président Wilson, Paris, France

F R E D A G 12. N O V E M B E R

f o u n d a t i o n c a r t i e r p o u r l’ a r t 

c o n t e m p o r a i n : MER HER & HER

261 Boulevard Raspail, 75014 Paris, France

p a r c d e v i l e t t e : MER HER & HER

Parc de la Villette, 75019 Paris, Ile-de-France, France

G U L V E T #2 | Gorgeous Dutch Power Plant Clad in Delftware Tiles

Anonymous utility buildings dot our cities, keeping the other buildings humming -- but they're almost never part of the aesthetic fabric of the urban scene. Taking this into account, we were excited to see this unique power plant clad in one square meter beautiful Delftware tiles on Arch Daily. Designed by Dutch architecture design firm Cie in collaboration with artist Hugo Kaagman, this new Combined Cycle Energy plant (CHP) in downtown Roombeek is an extraordinary ode to the past and a celebration of modern infrastructure. The building has been named Stadshaard (which translates to ‘city hearth’), to honor the source of the city’s light and heat.

The power plant holds two gas turbines that generate on-demand electricity while providing district heating for the community’s buildings. This makes the facility two times more efficient than plants that generate energy alone, but this also means that the plant has to be located in the community it serves. To celebrate the building as the community’s hearth, the designers decided to tile it in iconic Delftware glazed tiles that commemorate the Netherlands native and communicate the function of the building they clad.

The simple but expansive scale of the building makes it the largest delftware artwork in the Netherlands! We are very excited to see new buildings that create a sense of place and contribute to their surrounding community by telling the story of the people who live and have lived there. Hugo Kaagman states “The scale of the ornaments on the tower is bigger, like the motives on the corners of the building that seem to hold the building together. The tower is reminiscent of a church tower. At the top is the sun motif composed of tulips with the symbolism of the solar rays, so it is a temple of energy.”

Se flere bilder HER.

P R O S E S S | sitat

 “If you plan cities for cars and traffic, you get cars and traffic. If you plan for people and places, you get people and places.”

P R O S E S S | prinsipper : stolen & torvet

I Munkegata : 94 stoler i bredden !

På torvet i Trondheim : 13500 sitteplasser !

P R O S E S S | prinsipper : dimensjoner torvet

I Munkegata : 12 biler i bredden !

På torvet i Trondheim : parkering til 300 biler !

P R O S E S S | "Lidt om Le Nostre og symmetri"

"Symmetri giver først og fremst overblikk og ro .... "

"Le Nostre var, som kun få, klar over, at oplevelsen af de store, symmetriske anlæg på en gang bliver både klarere og rigere ved at opleves uden for akserne. I aksen er begragteren sig selv i vejen. Derfor lagde han ofte en tværakse lige foran husets facade, så man altid fra huset vil se sideanlæggene uden for aksen..."

P R O S E S S | bygningenes historie : Munkegata

1 _ Nidarosdomen : opprinnelig fra 1070-tallet. (fredet)

2 _ Munkholmen : anlagt på 1230-tallet (fredet)

3 _ Vår Frue Kirke : midten av 1100-tallet / 1690-årene / 1742 (fredet)

4 _ Svaneapoteket : 1770-årene (Kongens gt. 4b) (fredet)

5 _ Stiftsgården : 1778 (Munkegata 23) (fredet)

6 _ Hornemansgården : 1770-årene (Kongens gt. 7) (fredet)

7 _ Katedralskolen : 1786 (Munkegata 8) (antikvarisk klassifikasjon B)

8 _ Ekserserhuset : 1805 - 16 (Munkegata 2,4 og 6) (fredet)

9 _ Thaulowgården : 1807 (Olav Tryggvasonsgate 42) (fredet)

10 _ Rådhuset : 1899 (Munkegata 1) (antikvarisk klassifikasjon B)

11 _ Kluwegården : 1899 (Olav Tryggvasonsgate 40) (antikvarisk klassifikasjon C)

12 _ Kunstindustrimuseet : 1968 ( Munkegaten 5) (antikvarisk klassifikasjon C)

13 _ Lykkegården : 1972 (Munkegaten 48) (ingen klassifikasjon)

Ø V I N G E R | rom & romlighet

Om et stående menneske i snitt opptar (0,5*0,5) meter gir dette et areal på 0,25m². 
Munkegata + torvet har et areal på 31631,25m²


(31631,25 / 0,25) m² = 126525 personer


Det vil si at 73 % av Trondheims befolkning kan oppholde seg i Munkegata og på torvet samtidig. 


(Dette regenstykke tar ikke høyde for trær, fortauskanter, søppelspann og alle andre objekter som står rundt omkring. Øvelsen er for å forstå dimensjonene på torvet.)

P R O S E S S | Byggestart på Torvet i 2011

Her er forprosjektet for Torvet fra februar 2007. Det er dette som er grunnlaget for den videre utviklingen av torvet i Trondheim som nå skal byggestartes i 2011. Prosjektet er estimert til å koste 114 millioner kroner. . . 

TORVET I TRONDHEIM

Type oppdrag:

Åpen arkitektkonkurranse, delt 2. Premie, 2004 Workshop, 2005 Forprosjekt, 2006-2007 Arkitekt : Marjamaa arkitekter

Oppdragsgiver : Trondheim kommune Omfang : ca. 15 000 m2 Publisert : Norske arkitektkonkurranser 388, Arkitektnytt Norge

Intensjonen for prosjektet er at Torvet skal gjen- vinnes som et møtested og en offentlig arena i byen. Målet er å skape et åpent byrom uten påtrengende bruk av virkemidler. Enkelhet viser verdighet. Dialog mellom fortid og nåtid skapes ved at alt nytt skal gis et klart moderne uttrykk.

Ø V I N G E R | stol & Munkegata

Litt om dimensjoner . . . .

Som tidligere nevnt er Munkegata 60 alen = 37,65 meter. Disse stolene, som vi nå sitter og arbeider på, er 40 cm brede. Fyller man Munkegata med disse stolene på en rekke i gatas bredde er det plass til hele 94 stoler.

Om vi så fyller opp Munkegata fra ende til annen med stoler på rekker hvor vi ikke tar hensyn til adkomst, men bare hvor mange stoler som får plass (0,4 * 1,0)meter vil Munkegata være fyllt opp med 70500 sitteplasser.  Det er 41 % av Trondheims befolkning.

En adkomstgate i tett bebyggels kan være 3 meter bred. Om vi lager kjørefelt med 3 meters bredde i Munkegata, rommer gata hele 12 felt! 

P R O S E S S | Adressa: Byggestart på Torvet i 2011

"Lite å glede seg over på Torvet. Men nå kan ting begynne å skje. Byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen signaliserer byggestart på Torvet i 2011."

Les mer HER.

P R O S E S S | Antikvarisk klassifikasjon av bebyggelsen

røde bygninger _ A : svært høy antikvarisk verdi

lilla bygninger _ B : høy antikvarisk verdi

blå bygninger _ C : antikvarisk verdi

røde bygninger med striper _ F : fredet

P R O S E S S | Munkegata does not work!

De siste dagene er brukt til å gå på diplomgjennomganger - mer oppmerksom enn noen gang tidligere : det er siste mulighet for input før ... vi leverer (!!).

Men så lenge vi holder hodet kaldt og følger med er det mye spennende å se og lære. Rune Stangeland har gjort et arbeid ut ifra denne hypotesen : "What if Trondheim farmed all of tis own food?" I sin utforskende oppgave setter han opp fire ulike forsøk, der han i et av forsøkene, kalt "urban argriculture", tester ut hvor mye mat som kan dyrkes om man benytter arealet i Munkegata. Gevinsten er (basert på menneskers behov pr i dag og ut ifra dagens befolkning - uten tilvekst) og utgjør da 0,072% av behovet. Det er ikke mye!!! Utgangspunktet for det valgte område var et påståelig utsagn : Munkegata does not work. (det ble ikke forklart hvorfor). For øvrig nevnte Grønning (sensor) at det valgte område for dette eksperimentet var spennende, og det faktum at Munkegata ikke fungerer er et godt utgangspunkt for en annen oppgave. Oppløftende : siden det er akkurat det vi har tenkt å jobbe med! Hurra!

For oss er dette et fint utgangspunkt for videre søken i hva Munkegata skal bli! En slik investering vil være av en mer symbolsk betydning og oppfordre til en holdning i samfundet. Den produserte gevinsten er minimal. Kanskje det ligger derfor andre muligheter i hvordan man skal benytte dette arealet? Veldig spennende er det! Vi er klare for å gjøre litt detektiv-arbeid nå!

O R D B O K | barokk

Det var først på 1800-tallet at ordet barokk ble brukt som navn på kunstretningen. Det er usikkert hva opphavet til ordet er. Ofte nevnes barrocco, som betyr ujevn, ruglet perle eller falsk edelsten på portugisisk, men det italienske ordet baroco, brukt om en veik slutning i logisk Scholastica, har også et mulig opphav.

Opprinnelig bruktes ordet nedsettende om den overflødige detaljrikdommen i barokken, sammenlignet med den strenge, klare renessansen. Ordet kan bety noe slikt som forvridd og absurd eller grotesk. Senere har den tyske kunsthistorikerenHeinrich Wölfflin beskrevet barokken som en høyst verdig kunstform, og siden har barokken oftest blitt vurdert slik.

I N S P I R A S J O N | Orangeriet Bakgård i Stavanger

På vandring i Stavanger (østre bydel) kom jeg forbi dette fine bakgårdsrommet. En liten verden åpenbarte seg. Mange møter i former, materialer, tider og uttrykk. Jeg synes det var mange fine overganger i mellom de ulike elementene!

K U R I O S I T E T | fordums postkort

Det er morsomt hva man kommer over når man bare har øynene åpne for det. Her en dag var vi inne på postkontoret i Midtbyen for å sikre oss siste utbetaling fra Lånekassen - og da kom vi over disse postkortene. I seg selv er de ikke fordums - men motivene er interessante da de viser Trondheim fra en fordums tid. Er det helst slik vi vil at Trondheim skal huskes? Jeg ser hvertfall et og annet som er forandret . . . Ser du?

L I T T E R A T U R | "Swarm tectonics; A manifesto for an Emergent Architecture"

"It is the very effectiveness of ants, creatures with relatively limited cognitive skills but with a highly advanced capacity for social coordination, that illustrates the extraordinary potential of "swarm logic" as a means to address social problems. Collectively these ideas come under the heading of "emergence, a term popularized to describe a development in scientific explanations of the universe, but one that expands to all aspects of social life. It  represents a shift in understanding from "low-level" rules to higher-level sophistication, a kind of bottom-up patterns of behavior, but not ones that freeze into one single expression, rather ones that are premised on dynamic adaptation. Constantly mutating, emergent systems are intelligent ones, based on interaction, informational feedback loops, pattern recognition and indirect control. They challenge the traditional concept of systems as predetermined mechanisms of control, and focus instead on their self-regulating adaptive capacity."¨

Neil Leach, "Swarm Tectonics; A Manifesto for an Emergent Architecture", Latent Utopias 2002

P R O S E S S | detectives

"The detective is the one who looks, who listen, who moves through the morass of objects and events in search of the thought, the idea that will pull all these things together and make sense of them. In effect, the writer and the detective`s eye, experiencing the proliferation of its details as if for the first time. He has become awake to the things around him, as if they might speak to him, as if, because of his attentiveness he now brings to them, they might begin to carry a meaning other than the simple fact of their existence."

Paul Auster "City of Glass"
New York Triology, 1997




I tiden fremover skal vi være detektiver - i søken etter tanken og ideen for prosjektet!

O R D B O K | ordboka

Vi diskuterer stadig nye ord og uttrykk, mening og innhold i vår tomannsgruppe. Vi har lyst å bli bevisst vårt faglige språk og tenkte derfor å utvikle en personlig ordbok gjennom prosjektet. Ord vi foreløpig har notert oss er følgende :

1 _ akupunktur :

2 _ bevegelse :

3 _ bærekraft : 

kvalitet = varighet + bygge mindre 

4 _ det virkelige liv :
den ekte og sanne tilværelsen

5 _ eklektisk / mosaikk :
utvelgende, prøvende, søkende / en helhet bestående av mange, mange ulike biter,

6 _ fenomenologi :

7 _ friksjon / motstand

8 _ reversibel

9 _  karakter

10 _ kontrast

11 _ (by) landskap (arkadia)

12 _ livsforming

13 _ livsfaser

14 _ optiske fenomen

15 _ overganger
et skifte, en forandring

16 _ puls

17 _ relasjon

18 _ romkategori

19 _ spill

20 _ tektonikk

21 _ tempo

22 _ temporær

23 _ universell utforming

24 _ verdi

25 _ økologi

P R O S E S S | en visjon?

K U R I O S I T E T | Olav Tryggvason Statuen i Trondheim

For de godt kjente i Trondheim kjenner man til Olav Tryggvasons statuen som ruver høyt over tovet i Trondeim. Den er der til noens forlystelse (?) og andres forargelse. I vårt prosjekt blir det viktig å se hvilke muligheter vi har med og uten Olav Tryggvason med i prosjektet. Vi kommer ikke til å ta diskusjonen på om det i det hele tatt er mulig (noe som det virker ikke å være) å flytte denne statuen. Det er viktig for oss å ikke la oss hindre av dette elementet for å la prosjektet utvikle seg i den retning vi ivaretar de viktigste verdiene. Det må kanskje gå på bekostning av denne staute vikingen.

Det er for øvrig litt morsomt å søke på nettet og se hvilke uttalelser folk har om dette monumentet . . . .

"Olav Tryggvason ble logisk nok en helgen etter å ha i sine yngre år plyndret og slaktet folk som viking, for deretter å se lyset, og siden plyndre og slakte folk i Guds navn. I dag valfarter folk fra hele verden fremdeles opp hit for å be en bønn til massemorderen som selv ble drept på Stiklestad i 1030.

"Statuen av ham er i dag et kjent møtested, men der har han det ikke godt; malingen hans flasser av og måker ser ut til å sikte seg inn på ham når de tømmer ryggen. Er det høyden som gjør at kommunen ikke gidder å pusse opp den gamle krigsforbryteren? Kunne vært veldig kul, dersom den ble pusset litt opp og kanskje senket noen meter så folk kunne se den ordentlig."  (terningkast 3)


En spesiell statue som jeg tror har hjelpet mange orienterings svake mennesker rundt om i landet som har vært på besøk i trondheim :P
I det daglige legger jeg egentlig ikke merke til at den er der engang.. Men hva er det med høyden egentlig? Bra å lage en statue bare fugler kan se.Nei greit merke for å forstå at du er i trondheim.. men betyr lite for meg.
Spesielt bra: gir god orientering i sentrum" (terningkast 3)


"Olav Tryggvason var en sikkelig hardhausing. For å hedre den Norske er det blitt reist en statuet midt i Torget i Trondheim. Han troner ca en million meter over bakken på en noe overdimensjonert søyle. Den store, staute helten har fått sin hedersplass. Men noe har gått galt med den gamle helten. Kommunen eller hvem det nå er som står bak monumentet har latt det forfalle. Med en middels god kikkert kan man se at statuen er dekt av fulge dritt. Det er sprekker i sementen og sikkert ikke lenge før noen intetanende due-matere får hele greia rett i hodet. Synd, synd. Plasseringen gjør at det er et utmerket møtepunkt når man skal treffe folk som ikke er så kjent i byen." (terningkast 2)


"Olav Tryggvason-statuen for meg er som nordpolen er for ei kompassnål. Dårlig kjent i Trondheim som jeg er, er den gamle vikingslakteren alltid til å stole på.

Bra den er så langt oppe, så vi slipper og se hvor forfallen den er. Hvorfor bygde de den egentlig 40 mål over bakken, var det fordi vår venn ikke var så easy on the eyes..?" (terningkast 6)

40 mål over bakken eller en million meter over bakken - der bare fuglene kan se på den... ? Sannheten er at statuen er 20,65 meter høy (der søylen måler 16,75 m, og bronseskulpturen av Olav måler 3,9 meter). Den er laget av Wilhelm Rasmussen i 1921.

P R O S E S S | cicignons plan (byplan)

abstraksjon av Cicignongs barokke byplan for Trondheim 1681.

P R O S E S S | illustrasjoner til forarbeidet

b a k g r u n n

o ppg a v e n

tomt : M u n k e g a t a

metode : “ s t e d “

P R O S E S S | forarbeid

i n n ho l d 

b a k g r u nn

hvorfor vi vil jobbe med byrom 

o ppg a v e n

hva vi ønsker å gjøre 

tomt : M u n k e g a t a

hvor skal oppgaven være 

metode : “ s t e d e t “

hvordan vi vil løse oppgaven

k i ld e r 

hva har vi lest

b a k g r u nn

Byen er som en levende organisme, alltid i bevegelse, kontinuerlig i utvikling. Det gjelder like mye for det fysiske miljøet som for den menneskelige aktiviteten, men ingen utvikling skjer uten konsekvenser.

I alle byer finner man byrom som preges av ”tom- rom”; et savn, udefinert bruk, steder som er vanskelige å forstå. ”Tomrom” kan finnes i de travleste gater eller kan være bortgjemt i mørke bakgårder. Slike steder har som oftest en sammensatt problematikk knyttet til det fysiske og sosiale miljø. Eksempler kan være vanskelige lysforhold, bevegelsesforhold og tomtens form i forhold til bruk. Dette kan føre til en svekket politisk vilje og stedene ender opp med en tilfeldig og lite gjennomtenkt bruk. Årsakene til at slike ”tomrom” oppstår kan være mange og henger sammen med stedets historiske, politiske og fysiske utvikling. Resultatet er at stedene oppleves som tappet for verdi, noe som svekker også det helhetlige bybildet.

o ppg a v e n 

Vi ønsker med denne oppgave å prosjektere innenfor et spesifikt byrom; Munkegata. Et byrom hvis verdi vi opplever som redusert, noe som gir følger for det helhetlige bybildet. Vi ønsker ikke å ha et forhåndsbestemt program for området, da dette er noe som skal vokse frem fra våre undersøkelser. Vi vil gå inn i oppgaven med et åpent sinn for slik å kunne arbeide metodisk med å finne svar gjennom prosessen.

Vi vil starte oppgaven med å bli kjent med stedet på nytt. Vi vil studere landskapet, byplanen, Munkegata og livet i Munkegata. Et viktig mål for oppgaven er å studere de store trekk for å forstå de små, og omvendt. Vi er interessert i å finne ut hvordan Munkegata i dag fungerer i forhold til den barokke byplan Cicignon tegnet i 1681. Er det mulig å oppdage noen forbindelser og verdier som kan heve Munkegatas kvaliteter som styrker stedets, byens, byrommets karakter? Intensjonen for oppgaven er å skape en forbindelse mellom stedet, dets kvaliteter og menneskene.

Vi anser prosjektet for å være et eksperiment og velger å fokusere på vår egen opplevelse av å være i prosjektet. Tilnærmingen er søkende, åpen og intuitiv.

tomt : M u n k e g a t a

Munkegata er en av Trondheims hovedgater og ble anlagt etter den store bybrannen i 1681. Gata er en av hovedaksene i den barokke byplanen som ble utformet av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Gateløpet ble anlagt med en bredde på 60 alen (1 alen = 62,75 cm) og strekker seg fra Nidarosdomen i sør mot kanalen i nord. Denne fysiske aksen har en lengde på 750 meter, men strekker seg visuelt ut mot Munkholmen og den andre siden av Trondheimsfjorden i nord. I sør rettes blikket oppover mot Nidarosdomens spir. Gaten bærer preg av sin histore med bygninger fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Midt i gaten krysser Munkegata Kongensgate. I dette møtepunktet ble torvet i Trondheim anlagt som byens sentrum.

Munkegata bærer i dag preg av varierte og tilfeldige aktiviteter, som innbyrdes ikke agerer med hverandre. Vi ønsker å studere Munkegatas historie, landskap, hus, strukturer og bevegelser, sett i forhold til midtbyen. Og undersøke om det gjennom disse studiene er mulig å se Munkegata under ett helhetlig blikk og som en særegen gate i Trondheim.

metode : “ s t e d “

Hva er “stedets” karakter? Hva er “stedets” særegenhet? Hvordan knytter “stedet” seg til sine omgivelser? Hvordan kan vi forstå “stedet”?

Vi vil jobbe med “stedet” som utgangspunkt. Det som ER. Virkeligheten - og vår tolkning av den.

For å forstå stedet må vi “se” stedet - vi vil være til stede - på stedet. Tre inn og ut av stedet - og inn og ut av oss selv.

Reasearch

Historie om Trondheim / Munkegata Stikkord : kart, bilder og tekst.

Tekst

Opplevelsen av Trondheim / Munkegata Stikkord : C. Norberg-Schulz, fenomenologi.

Modell + Tegning

Fysiske Trondheim / Munkegata Stikkord : materialer, ideer, konsepter.

Kilder : Cicignons byplan, Sverre Pedersen byplan, middelalder, barokken, landskap.

k i ld e r 

Butenshøn, Peter m.fl, “Til stede, Byens rom”, Pax

Forlag (Valdres), 2003.

Gehl, Jan, “LIVET MELLOM HUSENE, Udeaktiv- itet og udemiljøer”, Arkitektens forlag (København), 2003.

Grankvist, Rolf m.fl, “300 ÅR MED CICIGNON”, utgitt av Trondhjems historiske forening (Trond- heim), 1981.

Juul, Helle m.fl, “BYENS RUM 1 - Det fremmede i det kendte”, Arkitekturforlaget (København), 2008.

Juul, Helle m.fl, “BYENS RUM 2 - det kendte i det fremmede”, Arkitekturforlaget (København), 2009.

Michelsen, Anders m.fl, “Rum og fænomenologi”, Forlaget Spring (Viborg), 2000.

Norberg-Schulz, Christian, “Mellom jord og him- mel”, Pax Forlag (Oslo), 1992.